De som har lest bloggen min en stund, vet godt hvem disse snuppene er. De har vært med på utekvelder og utfordringer og middager og alt jeg har foretatt meg de siste månedene. Og nå drar vi til London sammen. De fortjener i det hele tatt en skikkelig presentasjon. Møt Klara og Pernille!
Jeg har kjent Pernille siden 14. august. Litt over to måneder med andre ord. Det er rart å tenke på at vi har kjent hverandre så kort, for jeg kan nesten ikke huske hvordan det var før Pernille dukket opp i Bergen. Pernille studerer litteraturvitenskap, spiller improvisasjonsteater, er med i Samfunnet og Studentradioen, spiller fem ulike instrumenter, snakker fire språk, synger fint og er utrolig kreativ. Hun er ett av de mest talentfulle menneskene jeg kjenner. Pernille er ung, og jeg føler meg ofte eldre enn henne, for hun er så naiv og vimsete og uskyldsren. Dette gjør henne, i tillegg til fryktelig morsom, helt fryktesløs. Pernille er ikke redd for noe, og kan snakke med hvemsomhelst; vokalisten i bandet vi nettopp så på konsert eller Thomas Giertsen. Vi møtte hverandre på dansegulvet (faktisk den siste kvelden jeg var full, så Pernille kjenner meg faktisk nesten bare som avholds), og så søkte hun opp nummeret mitt på gulesider og ringte meg dagen etter for å spørre om vi skulle finne på noe sammen. Etter å ha kjent hverandre i seks timer nakenbada vi på natta – tenk at det finnes ei jente som er så uredd! Hvis jeg hadde vært kunstner ville Pernille vært musen min.
Dette er Klara, dere. Jeg og Klara ble kjent over et rødvinsglass engang i februar. Vi fant hverandre i en felles interesse for menn og sex. Klara flytta fra Oslo til Bergen (som meg) for å studere russisk. Hun jobber frivillig i den katolske kirka og sitter i styret til Samfunnet (som meg) og kan bli veldig sint (noen ganger på meg) og veldig engasjert. Klara eier heller ikke hemninger. Hun kan si og finne på hvasomhelst hele tiden, og sier ting som «skal vi ikke sove på Fløyen i natt?». Når vi er sammen føles det i blant som om vi er helt alene mot resten av verden, og snakker et språk som ingen andre forstår. Tror egentlig aldri jeg har vært så komfortabel med noen venner som jeg er med Klara (i dag rapet jeg for eksempel i øret hennes, og da tenkte jeg at det ville jeg aldri gjort med noen andre enn henne eller broren min). For meg vil det alltid være ett av livets store mysterier at ikke alle som møter Klara blir like betatt som meg, og at det finnes menn som ikke forelsker seg i henne.
Høres ut som noen jeg bør blil kjent med det der …..
Så fint at du trives med mennesker rundt deg, enten de er med eller uten, påvirket eller upåvirket……
They danced down the streets like dingledodies, and I shambled after as I’ve been doing all my life after people who interest me, because the only people for me are the mad ones, the ones who are mad to live, mad to talk, mad to be saved, desirous of everything at the same time, the ones that never yawn or say a commonplace thing, but burn, burn, burn like fabulous yellow roman candles exploding like spiders across the stars and in the middle you see the blue centerlight pop and everybody goes “Awww!”
– On the Road, Jack Kerouac
<3