Synet ditt eller forholdet ditt til rus blir jo også bestemt på hva slags bilde av alkohol du har fått fra for eksempel foreldrene dine… Hvis du har en Alkoholiker i familien blir du kanksje lit mer kritisk.
Ida
på 25. september 2012 hos 21:54
Ja, Kari Lossius hadde utrolig mye interessant å si om hva som former menneskers forhold til rus, men jeg måtte kutte masse 🙁
Jeg har som sagt et ganske postivt og avslappet forhold til rus, og det er kanskje formet av at jeg ikke har så mye negative erfaringer med rus? At jeg ikke har opplevd baksidene selv, bare sett dem på andre, kanskje?
Noen refleksjoner fra en forelder med positivt forhold til men likevel fryker rusen. Rus som gir bekreftelse, lykkefølselse og sosial aksept som hjelper deg å tørre å kjenne på egne følelser, åpner for refleksjon, gir ubundet frihetsutfoldelse eller opplevelse av å mestre er bra. Rus som gir en fattig trøst når frykten for å kjenne på de negative opplevelsene, ensomhet og misstilpassehet tar for stor plass og man må flykte. (forhåpentligvis for en kort stund…..) er greit. Det er avhengigheten, jakten på det neste kicket, det som er bedre større enn det forrige som gjør at livet styres og kontrolleres av denne driften etter den neste større opplevelsen som skremmer og bør skremme.
Rusen er noe alle søker, rusen er deilig, flott og menneskelig. Rus er en følelese alle bør kjenne på. Rusen gir en annen dimensjon i livet enn den trauste hverdagen. Jeg lar meg stadig imponerer over de som kan skape rus og euforisme i egne liv, de som virkelig tør å gi seg hen, lar seg suggerere og leve ut egne følelser og livsbejal.
men hvorfor ødelegge det hele med alkohol eller dop.
PS.:
I individualismens tidsalder er vist den vanligste formen rus er å være høy på seg selv, egen stil og ytre….
Ida
på 26. september 2012 hos 11:56
Jeg er helt enig. Rus hare både positive og negative sider. Det som viser seg (ifølge Lossius) er at kulturer uten rusmidler oppnår en annen bevissthetstilstand gjennom transe, meditasjon eller andre ritualer. Veldig flott med enkeltindivider som lar seg suggere, men i et fellesskap tror jeg det er nødvendig med en form for ritualisering for å oppnå dette.
Også interessent tanke, det siste, men jeg tror virkelig ikke at selvsentrering kan utgjøre samme funksjon som rus – ved å «være høy på seg selv» oppnår man ikke en annen bevissthetstilstand, men opprettholder den man allerede ha. Og som jeg tar opp i klippet er det denne «utavdegsjælopplevelsen» som er rusens funksjon.
Poengtavle
Alle dager er gjennomført!
Michelle - 39060 poeng
Ida - 38873 poeng
Kasper - 33282, 5 poeng
Andreas - 19080 poeng
Follow
Fin video, Ida! Har ikke vært noe flink til å kommentere, men digger bloggen din, altså 🙂
Takk! Digger kommentarer 🙂 Så deg i avisa heromdagen – virker som du gjør en flott jobb på HiB!
Synet ditt eller forholdet ditt til rus blir jo også bestemt på hva slags bilde av alkohol du har fått fra for eksempel foreldrene dine… Hvis du har en Alkoholiker i familien blir du kanksje lit mer kritisk.
Ja, Kari Lossius hadde utrolig mye interessant å si om hva som former menneskers forhold til rus, men jeg måtte kutte masse 🙁
men hva former ditt ?
Jeg har som sagt et ganske postivt og avslappet forhold til rus, og det er kanskje formet av at jeg ikke har så mye negative erfaringer med rus? At jeg ikke har opplevd baksidene selv, bare sett dem på andre, kanskje?
Dette var et bra klipp…
Noen refleksjoner fra en forelder med positivt forhold til men likevel fryker rusen. Rus som gir bekreftelse, lykkefølselse og sosial aksept som hjelper deg å tørre å kjenne på egne følelser, åpner for refleksjon, gir ubundet frihetsutfoldelse eller opplevelse av å mestre er bra. Rus som gir en fattig trøst når frykten for å kjenne på de negative opplevelsene, ensomhet og misstilpassehet tar for stor plass og man må flykte. (forhåpentligvis for en kort stund…..) er greit. Det er avhengigheten, jakten på det neste kicket, det som er bedre større enn det forrige som gjør at livet styres og kontrolleres av denne driften etter den neste større opplevelsen som skremmer og bør skremme.
Rusen er noe alle søker, rusen er deilig, flott og menneskelig. Rus er en følelese alle bør kjenne på. Rusen gir en annen dimensjon i livet enn den trauste hverdagen. Jeg lar meg stadig imponerer over de som kan skape rus og euforisme i egne liv, de som virkelig tør å gi seg hen, lar seg suggerere og leve ut egne følelser og livsbejal.
men hvorfor ødelegge det hele med alkohol eller dop.
PS.:
I individualismens tidsalder er vist den vanligste formen rus er å være høy på seg selv, egen stil og ytre….
Jeg er helt enig. Rus hare både positive og negative sider. Det som viser seg (ifølge Lossius) er at kulturer uten rusmidler oppnår en annen bevissthetstilstand gjennom transe, meditasjon eller andre ritualer. Veldig flott med enkeltindivider som lar seg suggere, men i et fellesskap tror jeg det er nødvendig med en form for ritualisering for å oppnå dette.
Også interessent tanke, det siste, men jeg tror virkelig ikke at selvsentrering kan utgjøre samme funksjon som rus – ved å «være høy på seg selv» oppnår man ikke en annen bevissthetstilstand, men opprettholder den man allerede ha. Og som jeg tar opp i klippet er det denne «utavdegsjælopplevelsen» som er rusens funksjon.