Heddas edrutfordring på byen

So var ikke helt mitt type sted først og fremst. Musikken var litt for høyt, antall sitteplasser var litt for få og lokalet var for lite til å romme alle oss som var der. Men kvelden alt i alt syns jeg var over all forventning. Vi prøvde en alkoholfri drink, ga hverandre utfordringer som vi begge klarte(etter litt edru nøling og generell flauhet) og overlevde kvelden, tiltross for lesbe-slagsmål på toalettet.

Å oppleve berusa personers oppførsel når en selv er edru kan være litt av en opplevelse. Da jeg gikk for å møte min bedre(og berusa) halvdel gikk jeg bak en jentegjeng som var helt drita alle sammen. Jeg innså at det var ganske deilig å ha vært edru på byen da jeg hører dette sitatet: «Ikke tiss på deg, da!» Takk for en morsom og opplevelsesrik kveld, Michelle!

En edru heisakveld

Denne ukas utfordring var at jeg skulle få to venner til å være edru på byen. Det var enkelt å overtale Pernille og Klara. Begge to er egentlig sprøerer edru enn fulle. Vi har det nesten alltid gøy når vi går ut, og jeg visste at denne kvelden ikke ville bli noe unntak. Men, siden det er såpass enkelt for oss å være edru sammen, måtte jeg utfordre oss litt: vi skulle ikke bare ha det edru, vi skulle ha det ennå morsommere edru enn vi noensinne har hatt når vi har drukket. Jeg bestemte meg for at vi skulle spille Terningspillet. Terningspillet går ut på at for hvert valg man har i løpet av kvelden må man sette opp seks alternativer, og kaste terning for å avgjøre. Man ender stort sett opp med å gjøre sånne ting som man vanligvis bare gjør når man er full.

Vi begynte kvelden hjemme hos Klara. Klara lurte på hva hun skulle ha på seg, og terningen bestemte at hun skulle ha trusa uttapå buksa. Hun gikk for helsvart med stor suksess.

Vi spurte terningen hvor vi skulle gå ut, og den svarte: Exodus (et utested som er kjent for å være Bergens kleineste, som ingen av oss hadde vært på tidligere). Exodus var stengt, men terningen fortalte at vi i steden for skulle gå til Hotell Norge.

Der møtte vi Art Garfunkel! (Neida, det er bare Johan. Han var også edru, men ikke fordi jeg hadde overtalt ham – han har fått kyssesyken. Kjipt for ham – bra for meg, for da får jeg selskap av flere edru mennesker).

Vi satte oss i hotellbaren, og ble dermed de eneste gjestene som hverken var nyskilte eller over førti. «Hva skal vi drikke?», spurte vi. Det ble alkoholfrie drinker, og jeg bestilte likegodt fire forskjellige. «Hva skal vi gjøre nå?», spurte vi terningen. Skal vi 1) skremme folk på do, 2) ro ut i Lille Lungegårdsvann, 3) deklamere dikt for folk i taxikøen, 4) posere for modellbilder i Ole Bulls fontene, 5) gå å se på Johanneskirken, 6) dra på roadtrip i Johans bil? Det ble:

Rotur! Her øser Pernille vann ut av robåten med en vaskebøtte. Vi lurte på hva vi skulle ta med oss ut i båten, og terningen sa at det måtte bli:

Johan. Se som han koser seg!

Johan likte seg ikke i robåten vår, og ble igjen på land (tihi, Johan på land). Sjøulkene fant ut at en paraply kan fungere utmerket som årer i nødsfall, mens de sang «nedover fjorden en snekke gled» i perfekt harmoni.

Da vi kom i land, skjønte vi at vi måtte kvitte oss med alle spor av ugjerningene – deriblant øsebøtta vår. Georg Fasting fikk en fin, rosa flosshatt. Vi fikk lyst til å kjøpe noe: «Hva?», spurte vi terningen.

Kebab, fikk vi beskjed om. Ennå ingen av oss er særlig glad i kebab. Vi spiste den opp på vei bort til Fløybanen, der vi skulle vente på Pernilles mystiske beundrer. «Hva skal vi gjøre mens vi venter»?

«Heise noe opp i flaggstanga foran Fløybanen», svarte terningen. Men hva? Hadde vi noe vi kunne unnvære på turen videre? Selvsagt, kom vi på: Klaras ekstratruse! Og har den ikke falt ned, henger den der ennå.

Det dukket ikke opp noen beundrere. Bare to random gutter som ville være med på bildet. Terningen sa at vi skulle på Vågen fetevare, men der var det stengt. Vi slo terningen på nytt, og ble letta over at vi skulle på Kvarteret. Vi lurte på hvordan vi skulle komme oss helt dit. Terningen sa at vi måtte danse hele veien.

På veien gjennom Bergen sentrum ble det veldig god stemning, og alle ville være med å danse. Samtlige tilfeldige dansepartnere trodde vi var dritings, og jeg turte ikke fortelle at vi hadde vært edru hele kvelden.  Da vi endelig kom frem til Kvarteret sa Pernille: «Så utrolig sliten man blir når man ikke drikker!». Det er sant.

Jeg ringte Pernille og Klara dagen etterpå for å høre om de hadde hatt en fin edru-kveld. De sa at de ikke hadde savnet alkohol en eneste gang i løpet av kvelden, og at det egentlig var mye morsommere å være edru en hel kveld, enn å være full. «Dette må vi gjøre igjen», sa Pernille.

Utfordring 9: En umulig oppgave

Plottet:

Hvor ofte er du med i NM? Selv er jeg veldig sjelden med i NM, men i helgen var jeg faktisk med i et NM. Sammen med vennene mine i UV-revyen var jeg denne helga på Ås for å være med i NM i studentrevy.

Vi hadde jobbet. Vi hadde slitt. Vi hadde gledet oss. For sammen med NM kommer det ofte en NM-galla, og på disse gallaene er det ofte gratis mat. Men, det er ikke bare gratis mat, det er også gratis drikke.

Selv hadde jeg for lenge siden vinket farvel til denne gratis drikken. Jeg husker at jeg, ca. en uke etter jeg hadde takket ja til å være med på Nattens Helter, tenkte på nettopp denne gallaen. Hva jeg tenkte?

–      ­Faen. Det er kjipt.

Håpet om å få flere enn meg til å være edru på denne festen var altså ikke veldig stort. Her måtte det mases, og mast ble det. Til slutt fikk jeg presset frem et motvillig ja fra to kamerater.

 

Forventningene:

Er det en ting disse gutta liker bedre enn øl, er det gratis øl. Jeg får penger for å være edru. De sier nei takk til gratis øl, gratis. Det er ikke meningen å være negativ, men dette kommer ikke til å gå. Men kanskje jeg tar feil! De har jo tross alt sagt ja.

 

Resultatet:

–      Blir du sint hvis vi drikker?

–      Nei, jeg kan jo ikke bli det.

–      Taper du utfordringen hvis vi drikker?

–      Nei, jeg håper ikke det.

–      Det håper ikke jeg heller.

Først drakk de opp sine egne bonger, så spurte de om de kunne få mine. Løpet var allerede kjørt. Det var bare et spørsmål om den tredje ølen skulle koste penger eller ikke. De fikk mine bonger også. Jeg kunne jo drikke gratis vann.

Edrubanden tar over byen

I ukens utfordring skulle vi ta med to kamerater på byen og fortelle om hvordan det gikk.

Jeg tok ikke med meg to folk som var edru, jeg tok med tre!

Forventningene før vi dro ut kan sammenlignes litt med stemningen når man taxer ut på en flyplass, man vet at sannsynligheten for at flyet styrter er mikroskopisk, men det kan likevel skje. Jeg tenkte at sannsynligheten for at kvelden ble en fiasko var liten, men tilstede.

Styrtet flyet? Nei. Ble kvelden kjip? Sim salabim, Nei. Vi dro ut på konsert, og det var veldig hyggelig. Vi møtte en del andre kjente, og da gikk det fra å være veldig hyggelig, til veldig veldig hyggelig.

Selv når man er edru oppstår det klassiske «være for lenge på vors før man går på byen» problemet. Vi kom oss derfor litt sent ut, men det handler jo om å være fashonably late som de sier på engelsk.

Etter å til slutt ha kommet oss ut, hørt på det som var igjen av konserten, og satt oss på bussen hjem, var alle fornøyd. Vi 4 representerer bare 0.00000008% av jordens befolkning, men vi mener du likevel kan tro på oss, en kveld uten pils kan være som en vannsklie, sabla gøy!

Kollokviedag

I dag har vært de store kollokviegruppedagen. Jeg og min lidenskapelig historieinteresserte kollokviegruppe har snakket om Sparta, Athen og Mesopotamia fra ti om morgenen til tre om ettermiddagen. Og det på en søndag. Hadde jeg drukket i går kveld, ville det vært skikkelig dritt, men jeg våknet frisk og opplagt (og altfor sent) i morges. Så i dag har jeg sittet på et seminarrom og drukket kaffe og spist fyrstekake og endelig følt at jeg har fått dreisen på pensum. Flott dag med fag!

Forrige onsdag var nok en god dag for faginteressen min. Da fant jeg og Thea i kollokviegruppa mi en haug heliumballonger, og fikk diskutert middelalderpensummet nøye og vel. Det eneste som er bedre enn historie, er historie drøftet med heliumstemme <3

Kjente edruelige personligheter – Calvin Harris

Calvin Harris er en annerkjent låtskriver, sanger, plateprodusent og DJ. Han er godt kjent for å sammerbeide med mange kjente sangere som Kylie Minougue, Dizzie Racal og Rihanna. Han har vunnet fem priser av femten nominasjoner. Hans debutalbum, «I created disco», solgte til gull.

Den skotskfødte Djen tok sin siste slurk med alkohol i 2007 og har vært edru siden. Selv om han sier at han ikke har hatt et alkoholproblem kuttet han ut alkoholen. Dette fordi han følte det påvirket hans opptredener og syntes det var dårlig gjort ovenfor fansen som betalte for å se ham.

En positiv ting han har opplevd er å slippe å ha dager å komme seg på og kan istedenfor jobbe istedenfor å være bakfull. Høres ut som en smart plan!

http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8205489.stm

http://en.wikipedia.org/wiki/Calvin_Harris