Utfordring 7: Reisebrev fra Helsinki

Denne uken skulle vi få gode råd og tips om edrulivet fra selveste Lovesikh, Sumeet, som satt i juryen ved utvelgelsen av Nattens Helter. Basert på tipsene skulle vi lage et blogginnlegg. Da jeg allerede for lenge siden hadde bestilt meg helgetur til Helsinki, var planen klar: Jeg skulle bruke tipsene fra Sumeet til å lage et edruelig reisebrev fra Helsinki. Nattens Helter goes to Finland!

Da jeg ringte Sumeet forstod jeg raskt at vi hadde helt forskjellige tilnærminger til livet som edru. Mens jeg som oftest kommer tidlig på fest, for så å dra når jeg merker at folk forteller meg den samme vitsen for tredje gang, gjør Sumeet ofte det motsatte. Han kunne gjerne sove til i elleve-/tolvtiden for så å dra ut.

–      Det er først når folk er fulle jeg virkelig kan kødde med dem. Da kan man få folk til å gjøre alt mulig rart. Jeg liker også at det skjer ting rundt meg. Derfor pleier jeg ofte å utfordre vennene mine til å gjøre kleine ting.

Jeg kjente godt konseptet med såkalte ”challanges”. Noen lanserer en utfordring av den kleine sorten, man spiller Stein-saks-papir, og taperen må gjøre utfordringen. Jeg har vært med på det mange ganger før, men ofte, rettelse, alltid, i fylla.

–      Det er viktig å huske på at de andre er fulle. Om du må drite deg litt ut kan du alltid pynte litt på historien i ettertid. Siden du skal til utlandet burde det i alle fall ikke være noe problem.

Dette er jeg helt enig i, men praksis er noe annet enn teori. Hver gang jeg drar ut edru tenker jeg at det skal bli like gøy som når jeg er full, men det blir det aldri. Likevel lar jeg meg der og da overbevise av Sumeet. Selvfølgelig kunne jeg klare å dra ut på byen i Helsinki. Selvfølgelig kunne jeg ha det like gøy. Og selvfølgelig kunne jeg more meg med ”challanges”. Dette kom til å bli lett.

For å skaffe meg et inntrykk av finnene drikkevaner tok jeg et kjapt Googlesøk av ”finland alkohol”, og fant denne illustrerende artikkelen. Å finne utesteder og fulle finner, kom altså ikke til å bli et problem.

Vi ankom Helsinki natt til lørdag. Hotellet lå sentralt i byen og vi gikk forbi flere utesteder på veien dit. Mitt bilde av finner som en festglad gjeng ble bekreftet. På den ti minutter lange gåturen ble det observert offentlig urinering, soving, synging og spying. Å finne utesteder og fulle finner, var altså ikke et problem.

På dagtid var jeg fulltidsturist. Jeg oppsøkte kjente landemerker, som denne kirka av stein:

Jeg fant et festlig postkort som ikke hadde noe med Finland å gjøre:

Og jeg surfet på bynettet oppkalt etter Finlands fremste eksportartikkel de siste årene:

Etter å ha slappet av noen timer på hotellrommet gikk vi og spiste middag, før vi skulle ut å føle på den gode stemninga vi bare hadde observert dagen før. Middagen var god og energinivået var på vei opp, alt lå til rette for en flott kveld på byen i Helsinki. Det var bare et problem. Jeg hadde ikke lyst til å dra ut, jeg hadde så sjukt lite lyst.

Dette har vært symptomatisk for de siste ukene som edru. Det å dra ut på byen uten å drikke har begynt å bli skikkelig kjedelig. At jeg nå var i Finland gjorde ikke saken noe bedre. Hvis du har hørt en finne prate, vet du at det er slitsomt. Hvis du har hørt en full finne prate, vet du at det er ti ganger verre. Å finne utesteder og fulle finner, var altså ikke av interesse.

Jeg følte meg edru og kjedelig da jeg endelig tok avgjørelsen om å ligge i senga på hotellrommet å spise sjokolade og se på den finske versjonen av Stjernekamp, men det er kanskje bare slik det er å være edru i Helsinki? Jeg koste meg i alle fall mye mer med å putte kuler i dette røret på Museet for samtidskunst enn jeg hadde gjort om jeg hadde sittet og drukket finsk Munkholm på en bar. Sorry, Sumeet.

Edru-Klara!?

Avholdstilværelsen min er i ferd med å spre seg i omgangskretsen min. Etter snart to måneder har jeg nesten klart å få Klara over på min side. Hun var med på hytteturen i helga, men denne gangen var hun edru! Hvorfor, spør du deg kanskje (i alle fall hvis du kjenner Klara). Det samme lurte jeg på.

Det er alltid fantastisk å være sammen med Klara. Og helga var intet unntak. Derfor må jeg bare konkludere: Klara som avholds for godkjent fra eksperten edru-Ida.

Intervju med Klara from Nattens Helter on Vimeo.

Hjemme fra hyttetur

Foto: Catrine Kooyman Krogseth, Karina Asbjørnsen og Pernille Boye Ahlgren

Nå er jeg tilbake fra hyttetur. Jeg overlevde. Det var mye mindre fyll enn jeg kan huske det har vært tidligere semestre. Folk var oppegående nok til å ha quiz klokka fire på natta, og da er jeg fornøyd!

Hytta lå langt ute i Austevoll, så på fredag tok vi hurtigbåten ut. Jeg er lite kjent i Bergens omegn, og det var som om jeg var på skikkelig ferie bare jeg kom meg ut av Vågen. Vel fremme på hytta spiste vi middag og spilte besserwizzer. Samfunnet har en god tradisjon for nattbad, og denne hytteturen var intet unntak. Det var kaldt (eller friskt som Klara sier). Jeg så morild (små dyr i vannet som lyser opp veldig sterkt, sånn at det blir gnister i vannet) for første gang! Måtte bade ekstra lenge fordi det var så fantsatisk. Heldigvis var det både boblebad og badstue på hytta, så jeg kunne få varmen tilbake. Tilslutt var jeg helt utslitt og måtte trekke meg tilbake til soveposen.

På lørdag våknet jeg utvilt og spiste frokost og spilte mer spill og så gikk vi en tur i regnet. Kom tilbake til fårikål. Dessverre måtte jeg dra før alle andre fordi jeg ikke var ferdig med hjemmeeksamen. Lørdag kveld haiket, ferjet og busset jeg tilbake til Bergen. Og i dag tidlig var jeg tilbake på lesesalen. Det føltes ut som jeg hadde hatt ferie. Veldig fint å være på hyttetur, og jeg tenkte ikke en gang på at jeg ikke kunne drikke. Kanskje fordi det var flere som ikke drakk enn bare meg?

På tross av en foss kom vi til Voss!

Siden cd butikken til Dj Ringtone ikke går så bra, har han startet reisebyrå. I dag dro vi til Voss! Du burde absolutt se filmen dersom du skal til Voss, dersom du ikke skal til Voss burde du se filmen da også.

 

Det hele startet med at jeg var skikkelig edru på Tidi lørdag kveld. Under ser du Ders og meg i kjent stil.

 

Da vi dagen etter skulle ut på fjordsafari, fant vi ut (når vi var kommet til bryggen i Bergen) at vi var ca 2 måneder etter sesongslutt. For at dagen ikke skulle bli fullstendig fiasko, gjorde vi som man ofte gjør når alt håp er ute, man setter seg på Norges statsbaners miljøvennlige tog, og drar til Voss!

 

Hva du kan gjøre i helga når du ikke drikker øl spalten

Som de andre helgene kommer det tips til edruaktiviteter.

Denne helgen: Gå dødslang tur på fjellet! Som dere vet har jeg besøk, og hva er vel ikke da bedre en å slite ut besøket på fjellet. Jeg mener det er viktig å underbygge den myten om at alle fra Norge bare går på tur hele tiden.

Ha en superlørdag med! Fly rundt som en sommerfugl!

 

Michelle finner alt rus: Strikkhopp i Rjukan – adrenalinrus

Michelle finner alt rus: Strikkhopp i Rjukan – adrenalinrus from Nattens Helter on Vimeo.

Jeg dro med seg en god venninne som kjørte henne i åtte timer til og fra Rjukan, Telemark. Vel oppe ombestemte jeg meg. Jeg var livredd. Fra før av er jeg ganske redd for høyder. Jeg kan ikke gå opp i stiger og jeg kjenner svimmelheten slår til når jeg er på en avsats eller lignende som er litt før høyt oppe.

Min venninne ble selvfølgelig skuffet (og irritert) over at jeg ikke turte å hoppe allikevel. Hun skjønte dog min frykt, da hun sa hun aldri ville gjort det selv. Istedenfor å hoppe begynte jeg å intervjue mennesker som skulle hoppe. Et lite håp inne i meg var at noen skulle greie å overtale meg til å hoppe. Den ansvarlige fra hoppinga lurte på om det var jeg som hadde sendt mail angående hoppet og filming. Da jeg fortalte at jeg feiget ut klarte han mirakuløst å få meg til å melde meg på. Han skviset meg midt inn i køen slik at jeg ikke skulle backe ut. Lovte å ta godt vare på meg, og fikk sendt meg over kanten. Tusen takk for det, for hvis ikke hadde jeg aldri ha hoppet.

Stort surere enn å reise i fire timer og så feige ut, det finnes ikke. Jeg, pysa over alle pyser, hoppa. Den skal jeg leve lenge på. Hva trenger jeg alkohol for nå?