Gjesteinnlegg fra Kina

Min flotte venn, Thea, er på utveksling i Kina. Her hjemme går det et amputert trekløver og venter på at hun kommer hjem. Thea vifter masse med armene når hun snakker og er den beste jenta jeg vet til å holde ut på nachspill. Hun farger håret med henna, og studerer utviklingsstudier. Men nå er hun i Kina. Jeg er utrolig nysgjerrig på hvordan hun har det, så jeg ba henne skrive et gjesteinnlegg på bloggen min. Vår egen kultur blir jo også veldig tydelig når den sammenlignes med andre kulturer – og jeg vil gjerne høre noe om drikkekulturen i Kina. Her kommer det. 

Brev fra Thea i Kina

Nå har jeg vært to måneder på utveksling i Kina. Ettersom det ikke finnes andre utvekslingsstudenter enn oss fem nordmenn, finnes det heller ingen utvekslingsboble og bli fanget i. Med det utgangspunktet skal jeg uttale meg litt om min erfaring med Kina og alkohol.

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at man ikke har fadderuke i Kina. Men akkurat hvor annerledes starten av studentlivet er her borte, har kanskje en viss underholdningsverdi.  Første måned som student går ut på en slags militærtrening. Mens vi løper rundt i sauekostymer, øver kineserne på å gå i takt. Mens vi svetter på dansegulvet på Luux, går kineserne fjelltur uten proviant. Vi har blitt forklart at dette har med selvdisiplin å gjøre. Vi har prøvd å forklare dem at vi drikker i stede for. Jeg tror ikke det helt forstår omfanget.

I det minste på vårt universitet, er det ulovlig å være synelig beruset på campus (hvor alle studentene bor). Alkohol på rommet er ikke innafor. Hvis man skal drikke på campus skjer det på to heller små barer, jeg vil gjette at det ca er plass til en halv prosent av studentmassen. Men det er heller ingen overveldende stor trengsel.  På en annen side, hvis det heller ikke hadde vært mulig for oss i Norge å komme inn på rommet til motsatt kjønn om kvelden, hadde kanskje ikke norske barer hadde like mange kunder.

Det er altså veldig akseptabelt å ikke drikke. Etter alt jeg har forstått er det helt vanlig at noen drikker, mens andre ikke drikker innenfor en vennegjeng. Man kan sitte ute om kvelden med en gjeng der noen drikker te og andre drikker øl, uten at det blir stilt noe spørsmål rundt det. Dessuten skjer sosialisering i Kina først og fremst rundt mat. Men da kan man godt ta seg litt øl og sprit til maten. Men du spør sjelden noen ut på en pils. Ellers foregår drikking ofte i forbindelse med karaoke.

Dette avslappede forholdet til alkohol smitter over på oss. For eksempel denne fredagskvelden var jeg ute med en nordmann og tre kinesere på et vestlig utested. Hvor min norske venninne og min kinesiske kamerat drakk øl, mens vi andre hold til kakao. Mot all formodning var dette en naturlig situasjon og det ble en hyggelig kveld.  Det viste seg at, det var kineseren og de hvite jentene som var på en snurr.

I motsetning til Norge, kan det se ut til at det drikkes mer og mer etter hvert som man blir eldre. For eksempel har jeg en kinesisk venn som ikke drikker, mens faren tar en glass sprit til hvert måltid – utenom frokost da. I tillegg til et alderskille mener flere at det er en etnisk skillelinje. Både Han og ikke-Han kinesere jeg har snakket med hevder at minoritetene drikker mest. Men denne påstanden kan stamme fra en forestilling om Han-kinesere som moralsk overlegne. Vanskelig å si. Men riktignok, de eneste kineserne som har invitert oss med på drikkelek , og den eneste jenta jeg har møtt som åpner øl flasker med tenna var ikke Han. De tilhørte de muslimske Hui-minoriteten. Fordi vår kinesisk er heller mangelfull, og deres engelskkunnskaper utover telling var kraftig begrensa skjønte vi aldri helt reglene på drikkeleken. Men det gjelder å nikke og smile og drikke. Når man ikke snakker samme språk, må jeg si alkohol er et godt hjelpemiddel for å fortsette å kommunisere.

Ida: Takk for brev, Thea, men kom nå hjem snart da!

Strikkhopp på Rjukan, Telemark – teaser

Teaser – Strikkhopp på Rjukan, Telemark from Nattens Helter on Vimeo.

Jeg var i Rjukan for å hoppe i strikk. Med en gang jeg kom der så tauet veldig lite ut, og jeg tenkte; dette kan jeg klare! Så hoppet noen og jeg så hvor langt tauet egentlig var og hvor langt ned de kom. Plutselig er jeg ikke så tøff i trynet allikevel. Jeg backet ut etter mye om og men…men fire timer med kjøring en vei er ganske mye. Kom jeg noengang utenfor stupet?

Ida møter studentforeninger: kvarteret

Nå er ikke Kvarteret en studentforening i ordets rette forstand. Kvarteret er kulturhuset vårt. Det er der vi går for å henge, for å få gratis kaffe og god mat, for å se og høre og føle alt som skjer i studentmiljøet. Uten Kvarteret ville det vært et kaldt og vått liv som Bergensstudent.

Samtidig er det Kvarteret som sjenker oss. I motsetning til for eksempel ASF eller Samfunnet, hvis kjernevirksomhet er, henholdsvis, underholdning og meningsutveksling, er Kvarterets virksomhet mye tettere knyttet opp til salg av alkohol (nå må dere unnskylde lange, kronglete setninger – jeg har sittet 8 timer på lesesalen og snart skrevet 1500 ord om føydalisme, med det gode språket som offer). Derfor må man jo tenke mer på hvilken rolle alkohol skal spille for foreningen også.

Uansett, det er det jeg har snakket med Arne om. Litt om hva han tenker om drikkekulturen i studentmiljøet, og litt hva jeg fant interessant der og da.

Musikk: «Time has changed us» med Unnveig Aas. Høres her!

Frodes fete feiring

I går var jeg i Frodes bursdag. Normalt pleier jeg aldri gå på fest med noen som ikke er medlem i Studentersamfunnet. På Frodes bursdag var det helt andre folk, som jeg enten møter på Blom kafé eller HF-biblioteket. Det var mange som ikke visste at jeg var avholdsblogger, men jeg ble likevel ikke spurt om hvorfor jeg drakk alkoholfritt øl (på grunn av et genialt tips som jeg skal dele med dere senere!).

Her er bursdagsbarnet selv som henger opp en vimpel.

Sleipner-capsen var et populært objekt på festen og gikk runden flere ganger. Utrolig lite fintfølende, og vi får bare håpe ingen festdeltakere hadde hodelus.

Frode fikk sparkesykkel til bursdag. Han kommer til å være den kuleste fyren i gata fremover!

Her er noen av de nye vennene mine som ikke er medlem i Studentersamfunnet. Vi hadde det gøy sammen.

Heldigvis var jeg ikke alene. Tiril, som er medlem i Studentersamfunnet, var med og passet på meg. Hun hadde det gøy alene.

Jeg hadde en fin kveld ute. I tillegg gikk jeg hjem mens festen var ved sitt klimaks, og slapp nedturen på et fullstappet Legal. Og jeg fikk en god natts søvn.

Å ikke være fyllesyk

Vennene mine drakk seg fulle i går. I dag har de sendt meg meldinger og klaget over hvor fyllesjuke de er. En av dem sa at han skulle ønske han var meg i dag.

Jeg var på forelesning klokka ti i dag, og satt på lesesalen frem til fire. Likevel har jeg ikke gjort en dritt. Jeg har skrevet 88 ord i en innledning og sjekket facebook hvert tiende minutt. Jeg har sovet litt på pulten og kjøpt kaffe fire ganger. Jeg har gått på do tre ganger og surfet på gis-bort-annonser på finn.no. Som student har man mange sånne dager. I blant går umotivasjonen over, bare man holder ut. Men ofte må man rett og slett forlate lesesalen og gjøre noe annet.

Hvis jeg hadde drukket meg full i går, ville jeg, etter forelesningen i dag tidlig, tenkt: «Ida, i dag er du fyllesyk, du kommer ikke til å få gjort noe særlig likevel, kanskje best at du går hjem og slapper av med en god bok eller går en tur». Jeg ville tatt meg en fridag. Sånn som vennene mine gjorde i dag. Men fordi jeg ikke er fyllesyk, tenker jeg at jeg bør være superproduktiv og tvinger megselv til å sitte med hodet i en bok hele dagen. Men jeg har ikke fått gjort noe mer en fyllesjuke venner, så det er ingen grunn til å ønske seg edrutilværelsen i dag.

Studenter har ingen fridager – hver dag er en ny dag du kan og helst bør lese et kapittel eller to. Det er ikke som når man jobber og man er ferdig etter endt arbeidsdag. Siden jeg ble avholds har jeg lest hver eneste helg, fordi jeg kan og helst bør. Folk bør ta fri iblant, for hvis ikke blir man gal. Det er bare så mye lettere å ta fri med god samvittighet når man er fyllesyk. Nå går jeg hjem fra lesesalen, en dag jeg strengt tatt burde tatt fri, og kan ikke engang skylde på unavsnarlig torsdagsfyll.