23 og 1/2 år

I dag er jeg 23 og 1/2 år. For et år siden ble den feiret med min gode venn Bache Gabrielsen, i år feires den med sammen med Olden. Odlen er jo som dere vet mine nye beste venn. Dere lurer kanskje på om det er kjipt å feire halvtårsdagen med vann i stedet for konjakk. For å være diplomatisk vil jeg si det er «annerledes». Neida, det er ingen forskjell over hodet. Jeg har aldri feiret halvtårsdagen min, kanskje bortsett fra når jeg var 5 år og det var en big deal.

Min følelse av å bli 23 og 1/2 edru, er tilnærmet lik min følelse ovenfor tekst-tv. Det ikke noe som opptar meg noe særlig.

Konjakken merket med innhold 20.08.12 da edruperioden startet.

Vannflasken merket med innhold før halvtårs feiringen startet.

Rekordfest

Kjære alle dere vakre mennesker!

Jeg har nådd nye høyder i edrukarrieren min, jeg var på fest til kl 05.27!

Jeg var en svipptur til Oslo fra torsdag til lørdag. Der var jeg sammen med de andre bloggerne for å finne en løsning på hvordan vi skal få folk til å slutte å drikke. Det fant vi selvfølgelig, vi er jo ikke superhelter uten grunn!

Vi fikset også problemer om krig og fred og sånn, så om et års tid når planene våre er rullet ut, vil verden være ledet av Michelle, Andreas, Ida, meg og Trond Giske.

På kvelden var det reunion med folk jeg gikk på skole med i Frankrike. Disse folka er alltid gøy, og det var ikke noe unntak denne kvelden. Jeg som eneste edru klarte meg også fint.

Kristian og Åsmund disker opp ordentlig fransk raclette.

Kristian sørger for å ha system på kaffien.

Ca kl 4 er folk sultne igjen. 

Londonhelga

Jeg er tilbake fra London. I tre dager har jeg gått rundt i Londons gater og fått Bergen litt på avstand.

Vi kom til London onsdag kveld, og jeg fant veien til Kajas leilighet. Min godeste Kaja er på utveksling i London, og jeg fikk sove hos henne. Vi snakket til langt på natt, forsov oss dagen etter og spiste frokost i all hast. Jeg dro rett til Tate Modern for å møte Pernille og Klara. Vi så på kunst og brukte to timer i museumsbutikken.

Deretter gikk vi til matmarkedet Borough Market. Jeg ble helt ellevill av tretti forskjellige tomatslag, fisk jeg aldri hadde sett før og hjemmelaget fudge. Etter å ha snust på hele markedet klarte vi endelig å bestemme oss for hva vi skulle spise til lunsj.

Deretter dro vi for å kjøpe Halloween-kostyme til fredag kveld. Klara dro hjem, og jeg, Pernille og Kaja spiste den beste indiske maten jeg noensinne har smakt (og jeg har vært fire måneder i India, så jeg vet hva jeg snakker om!). Vi gikk videre på bar, hvor jeg fikk en sjukt god alkoholfri bærbasert alkoholfri drink. Nam!

Blury dansescene på baren

Målet for fredagen var å kjøpe kjoler. Vi nådde målet med god margin. Først var vi noen timer på Radio Days ved Waterloo, siden dro vi til Brick Lane og raidet vintagebutikker. Jeg, som har et livslangt kjærlighetsforhold til sekstitallskjoler, var veldig fornøyd med dagen.

Men man blir veldig sliten av å handle….

Jeg dro hjem til Kaja igjen, hvor forberedelsene til fredagsfesten var godt i gang. Hele leiligheten var pyntet med spindelvev og svarte søppelsekker. Vi gjorde oss i stand, og gjestene begynte å strømme på. Til tross for utrolig mye gode kostymer utviklet festen seg i en slitsom retning, og i tretida lyktes det meg endelig å dra Pernille og Klara inn i en taxi som tok oss hjem til Klaras venn, HP. Der fikk vi te og nattmat og et kjempehyggelig naschspiel. Etter én times søvn, dro vi oss selv til flyplassen og sov hele veien hjem til Bergen.

Slitne jenter på nachspiel.

En ting jeg fant ut på denne turen, er at det kan være vanskeligere å være edru når man er med få personer som drikker, enn mange. Når jeg sitter sammen med en hel gjeng, føler jeg ikke så mye på det at jeg ikke drikker. På denne helgeturen tenkte jeg mer på det – jeg, Pernille og Klara var i London for å dele en opplevelse sammen, vi tre. Men jeg kunne ikke være med på mye av det de foretok seg: når de fniste over kaffe med bailyes på flyet eller gleder seg til eplesider før middag. Jeg følte meg ikke ekskludert, men absolutt at jeg gikk glipp av noe. Men det at jeg ikke drakk ødela overhode ikke en god tur.

5.kull show, dagen derpå.

Jeg kom hjem kl 01.34 i natt, da hadde jeg drukket vertfall 7 store glass vann i løpet av kvelden.

Nå tenker du: «Wow, hvordan klarte han seg gjennom dagen i dag!». Vel jeg klarte meg bra. Jeg har både fått trent og drukket kaffe med en kompis. Som de sier på engelsk: Sunday, fun day!

 

Kvelden i går var bra, showet til 5.kullistene var bra. De danset mye, og kledde mye av seg, noe som må medføre suksess. Det var mange som var ganske fulle, og mange som ikke var så fulle.

Her kan du se Meg, Lars og Robert posere i lagdressen.

Det er veldig hyggelig å være ute selv om jeg ikke drikker. Nå har jeg også slått meg til ro med at jeg ikke trenger å strebe så mye for å være en del av festen. Til helgen skal jeg til Oslo, og treffe videregåendegjengen, blir det bra? Ja!

Å drikke er normalen, men avholds er normalt det også!

Foto 2, 3: Pernille Boye Ahlgren (akkurat disse bildene er fra en kveld alle var edru, så det er kun en illustrasjon)

Faren min ringte for en ukes tid siden, og da snakket vi litt om bloggen. Han reagerte på at jeg virker så utrolig positiv til alkohol og rus, at jeg fremstiller edru som avviket og drankern som det normale. Det gjør jeg også; hele denne bloggen handler om hvordan det er å ikke være «normal». Jeg har valgt å være avholds. Jeg er ikke alene om å avvike fra normalen. Men de færreste gjør en så «big deal» ut av det at de skriver en blogg om det.

Jeg snakket med en kurdisk venn av meg. Han fortalte at når hans gjeng går ut er det ikke selvsagt at de drikker. Før de går ut, spør gjerne en av dem: «Skal vi drikke i dag?», og så blir de enige om de skal gå ut edru eller ikke. Vennen min fortalte også at hvis flere sitter sammen under en middag eller lignede, og én tar frem en øl, spør alltid noen andre i forsamlingen: «Åja, du har tenkt å drikke i dag?» – ikke moraliserende, men undrende. I stedenfor at den som er edru er avviket, er det han som drikker som det stilles spørsmålstegn ved.

Jeg tror ikke at så mange av dere som leser denne bloggen kan kjenne dere igjen i en sånn kultur. I den norske kulturen spør folk «Hvorfor drikker du ikke?» og det er veldig sjeldent at en hel gjeng går ut edru. Når jeg tar utgangspunkt at å drikke er normalen i Norge, betyr ikke det at jeg synes at dette er positivt. Tvert i mot. I den ideelle verden ville bloggen min vært unødvendig. I den ideelle verden ville edru vært normalen og dranker unntaket. Men jeg må nesten ta utgangspunkt i hvordan min verden er.