Utfordring 1 – Semesterstart

Hvordan var semesterstarten i fjor kontra i år?

Nei, hva kan en si? En hovedforskjell var at jeg i fjor var fullstendig møkings  enkelte av dagene i fadderuka, mens jeg i år var en edru, ansvarlig fadder.
Fjoråret for meg var preget av en sjokktilstand. Året før hadde jeg gått på universitetet og hadde hatt en fadderuke på universitetet. En uke med fyll, sosialt, arrangementer, frihet og klinings med en god del av jentene jeg gikk i klasse med. Typisk skolestart for meg. Starten på høgskoleåret ble en totalt annerledes affære. Jeg drakk jo enda, men i tillegg til å ha fadderuke skulle vi nå ha to uker med galskapen, i tillegg til skole! Jeg hadde ikke gått på en fulltidsskole på mange år, og alle de bli-kjent-lekene vi hadde og alt vi lærte i begynnelsen var utrolig uvant for meg. Det var nervepirrende og ganske spennende. Jeg ble også kjent med andreårselevene på en helt annen måte en på universitetet når de blant annet fikk oss til å konkurrere med å hive en hel makrell til hverandre under noe de kalte estetiske leker. I tillegg ble jeg skremt vannet av under overraskelsen de laget for oss når de dukket opp i særdeles skremmende masker i en mørk og kald kjeller under skolen.
SemesterstartFjorårets start var full av usikkerhet og nysjerrighet. I år var det var digg å vite hvor en skulle gå for å hente kort, låne bøker eller kjefte på fakultetet. Nå lurte jeg ikke så mye på hvem i klassen som kom til å bli min venn i tiden som kommer, men derimot lurte jeg på hvem i klassen kom jeg til å ønske inderlig å kverke under en stressende teateroppsetning. I år skulle jeg også være fadder, og en edru en attpåtil. Her skulle jeg veilede, gi råd og hjelpe til med det jeg kunne. Nå var noen andres tur til å feste og til å high five med dørvakter på Chatau Neuf eller slikke deres klassekamerater på kinnet på pur f…. Et annet moment var jo også at jeg skulle drasse med meg kamera og lignende når vi gjorde noe som var spennende å ha med på bloggen. Det i seg selv kan være ganske skummelt da det ikke er alle som vil bli filmet. Å finne ut hvor grensene til folk går er krevende.

Den største forskjellen fra i fjor til år var at jeg endelig er kjent med drama og dets metoder. Det var ikke uvant og skremmende i år, så det var ikke en brå overgang for meg slik som året før hadde vært. Istedenfor var det  jegsom  var med på lage en overraskelse til førsteklassingene samt påse at de alle ble døpt i et flott rituale.
 Det skumleste med starten i år var dagene før vi fant ut at det var en datafeil som hadde gjort at det så ut som om vi skulle ha vanlig undervisning i helgene også. Greit nok at jeg ikke drikker, men det hadde vært hakket for hardt.

Herlige filmdager på skolen

I går så vi Billy Elliot på skolen og mange i klassen endte opp med å snufse og snyte seg under filmen. Dorullen jeg tok med meg ble delt med de som satt ved siden av meg, når filmen virkelig tok på.

Idag så vi derimot Fucking Åmål og hoiet, heiet og plystret. Filmen ble sett med en god kopp varm kakao og smågodt. Flott med slike dager når en er litt syk.

Bildene er hentet fra nettavis.skolenettet.no samt homohelse.no.

 

Utfordring 1: Gjesteblogg

Da jeg befant meg i Tromsø på festival under den første utfordringen måtte jeg finne på en alternativ løsning. Og hva gjør man når man ikke kan møte opp selv? Jo, man finner en vikar. Siden jeg ikke fant noen passende kandidater hos NAV, måtte jeg finne en i vennegjengen.

Valget falt da på Øyvind Arnesen, 20 år gammel fra den lille bygda Brøstadbotn i Troms. Oppgaven hans var ganske enkel: Dra på ”Den store festen” på Chateau Neuf og vær edru hele kvelden. Som bevis på at han ikke jukset, ba jeg han ta bilder gjennom hele kvelden. Selv mente han det kom til å bli lett som en lek, men jeg har mine mistanker om at det ikke gikk helt slik. Uansett, her er innlegget hans:

Min edrukveld, av Øyvind Arnesen

Sherlock Holmes har Watson, Batman har Robin og syklister har dop. Alle helter trenger en som kan ta i et tak når det behøves, og nattens helter er intet unntak. MEN: «With great powers comes great responsibility», som jeg lærte i en superhelt-film. Pga at Andreas for tiden elsker å ikke drikke øl og andre alkoholholdige leskedrikker, måtte jeg selvsagt, som en god stand-in, tilbringe kvelden som tørrlagt hobbyalkoholiker. Dette var kjempeenkelt og gikk superbra!

Dagen etter STUDiO-festivalens nest siste kveld. Her gleder jeg meg til å vise Andreas at også jeg elsker å være edru på fest.

På vei til kveldens første vors med en deilig appelsinjuice!

The devil in diaguise! «Ta en øl, da!»

Don´t give me that look!

«Sikker på du ikke skal ha en?» Hold kjeft, Simen.

Og det beste er at jeg husker alt i morgen!

«Hei, kompis………….»

Pluttselig blir festen dritgøy og før jeg vet ordet av det er vi på vei til Neuf. Ikke tro det er øl under sladden! Jeg liker bare ikke å reklamere for Lerum.

«En solo-brus til, takk»

«Oioioi, så gøy jeg har det som edru student!»

Jeg husker ikke så mye fra «Den Store Festen» i fjor, men i år husker jeg at jeg var edru hele kvelden, bare se på bildene hvor mye jeg koser meg, etter hvert. Jeg tror egentlig jeg skal være edru for alltid etter dette siden det gikk så bra. Eat that, Ringnes.
Gleder meg til neste edruoppdrag!
Arnesen out!

 

Tirsdag: den store dagen!

Illustrasjon: Catrine Kooyman Krogseth

I dag klokka 18.00 har Studentersamfunnet i Bergen åpningsmøte. Temaet for møtet er forholdet mellom Norge og Kina, og i panelet sitter blant annet Gerhard Heiberg og Philip Lote. Etter møtet blir det konsert med «Put Your Hands Up For Neo-Tokyo». Jeg gleder meg til å ta på finkjolen og regaliene, men gruer meg til semesteret setter i gang og jeg får ansvar for alle tirsdagsmøtene. Uansett, kom i kveld, da! 18.00 på Logen!

Bergen, du vokser på meg.

Jeg flytta til Bergen mandag 15. august i fjor. Rett inn i et lite, hvitt trehus på Nordnes.

Tirsdag 16. august falt jeg på dansegulvet på Social Intelligence Nightlife (et sted ingen oppegående bergenser vil bli sett på) og brakk hånda. Jeg var helt ny i byen, kjente ingen og visste ikke hvor legevakta lå. Den enkleste løsningen på problemet syntes å være og gå hjem for å sove. ”Dette går nok over”, tenkte jeg. Det gikk ikke over.

Klokka sju på morgenen tok endelig pappa telefonen. Han forklarte meg veien til legevakta, og en time senere befant jeg meg på venterommet, sammen med resten av ofrene for Fadderuka.

Fadderuka er nesten det verste symptomet på en dårlig alkoholkultur. Du er nyinnflytta, kjenner ingen og alt føles nytt og usikkert. Så da drikker man, for å bli kjent. Og istedenfor at man drikker fordi man har det hyggelig sammen, drikker man for å det hyggelig.  Det ervanskelig å flytte til en ny by, og Fadderuka hjelper ikke særlig på.

Foto: Aleksander Silchenstedt Lunde

Jeg hadde hånda i gips i seks uker. Men det verste var egentlig hvor hjelpeløs jeg følte meg. Det var ingen som kunne hjelpe meg med oppvasken eller med å bære tunge poser hjem fra RIMI. Jeg var helt alene i en helt ny by.

Dette semesteret kjøpte jeg pensumet tidlig, var på lesesalen før undervisningen hadde begynt og brukt en uke på å ferdigstille Studentersamfunnets program for høsten. Likevel, forskjellen på fjorårets og årets semesterstart er ikke at jeg var edru fremfor Fadderuke-full. Forskjellen er at når jeg går ut, så er det med mennesker jeg liker, og om jeg brekker hånda og driter meg ut, så kan jeg le av det sammen med noen. Pluss at jeg vet hvor legevakta ligger.

Hvorfor Michelle ikke blogger…for tiden

Til nå har det ikke blitt lagt til særlig mye nytt fra meg. Mye av grunnen til det er at de to første ukene på høgskolen er det fadderuke og fulle undervisningsdager! Når en i tillegg jobber tre forskjellige plasser, er litt frivillig på Melafestivalen og på toppen av det hele blir syk…da er det ikke rart en kapitulerer midlertidig.

Snart brettes dog ermet opp. Utfordringer må løyses, spennende saker lages.