Meg og min partner in crime, Pernille.
Som jeg blogget om i ukas utfordring, gjorde jeg en skikkelig innsats for å bli utsatt for drikkepress på lørdag. Jeg har snakket med mange andre totalavholdsfolk som forteller om et voldsomt drikkepress. Husker også godt hvordan drikkepress i ungdommen føltes. Derfor var det viktig for meg å få litt motstand på valget mitt.
Det ble raskt klart at ingen kom til å uttøve drikkepress uprovosert. Jeg avtalte derfor med min venn, Pernille, at hun skulle dra i gang drikkepresset. Omtrent slik man gjorde i rollespill på ungdomsskolen. Kanskje ville det være lettere for andre å delta passivt på drikkepress, enn å være initiativtaker? Det regner vi i alle fall med.
- Pernille går bort til en guttegjeng (gutt 1 og 2) som står ved toalettet. Etter kort tid går jeg også bort, men gjør ingen tegn til å kjenne Pernille.
- Pernille: (Til gutt 1) Kan jeg smake litt på vinen din? Kan hun også smake? (peker på meg med vinflaska).
- Gutt 1: Jaja!
- Meg: Neitakk, jeg tror ikke… jeg drikker ikke i kveld.
- Gutt 2: (potensiell drikkepresseing, her:) Jamen, da er det jo flaks at det ikke er kveld, men morgen!
- Pernille: Ja, drikk litt da!
- Meg: … eh.. nei…
- Pernille: Joa, slapp litt av, da! Ta litt vin!
- Gutt 1: (plutselig alvorlig) Nei, slutt da! Hvis hun ikke vil, så vil hun ikke! Vi driver ikke med gruppepress, her. (henvendt til meg) Ikke bry deg noe om henne – vi to støtter deg. Hvis du ikke vil, så vil du ikke.
Vårt nøye planlagte rollespill endte med at Pernille, under en veldig trykket stemning, måtte forlate rommet. Det viser seg at folk er altfor hyggelige til å drive drikkepress; de er til og med for høflige til å spørre hvorfor jeg ikke drikker. Det beste tipset for å unngå drikkepress, viser seg å være og finne gode venner og et inkluderende miljø.
Jeg har tenkt litt videre på det jeg leste på Helsedirektorarets sider, om at drikkepress er innbilt. Drikkepress er implisitt, ikke eksplisitt, i de fleste situasjoner jeg befinner meg i. Det er ikke venner som presser deg til å drikke, men former for sosialisering som er slik at du føler at du må drikke. Drikkepress er en følelse, «innbilt» om du vil. Når folk blir så fulle at du ikke klarer å forholde deg til dem, og du føler deg utenfor. Det er da du får lyst til å drikke deg full du også. Som avholds har jeg to gode tips mot implisitt drikkepress:
a) Gå hjem.
b) Kom deg innenfor gjengen. Ha kleine samtaler med fulle mennesker, dans, si kleine ting i kleine samtaler.
Follow
Eg gjer, og har alltid gjort b. Det som slår meg er når folk som ikkje er totalavholds ofte taklar det veldig dårleg og har det ikkje særleg moro av di dei vert fort so moralistiske og synast alle er so teite.
Det du skreiv om å koma seg innanfor gjengen trur eg er veldig viktig, sjølv om eg aldri har tenkt so enkelt på det før, men er jo trass alt det er gjer. Eg har ein haug kleine samtalar på fest, og eg elskar det.
At folk som ikke er totalavholds blir mer moralistiske? Hm, det har jeg ikke tenkt på. Jeg tror ikke jeg har blitt spesielt moralistisk, og jeg er egentlig utrolig sosial på fest også som edru. Men det kommer et visst punkt, hvor alle rett og slett er så drita at de snakker om hverandre, og det er nesten umulig å føre en samtale – og da føler jeg meg så utafor at selv ikke en vinnende innstiling kan få meg «innenfor gjengen». Heldigvis har jeg ikke vært på så mange fester med den graden av fyll denne måneden. Takk for kommentar, da 🙂