Siste helga som edru

Nå er det en og en halv time til jeg avholdstilværelsen min er avsluttet. I helga har jeg vært i Trondheim. Snakk om en fest som markerte min siste helg som edru! Representerte Studentersamfunnet i Bergen på Samfundets riddepromosjon, og det var kjole og hvitt og fotside kjoler så langt øye kunne se. Mye fint kan sies om ridderpromosjonen med påfølgende opera, men høydepunktet var etterfestene i hyblene. Det er helt klart den beste festen jeg har vært på hele semesteret!

a) Jeg var hjemme etter fem.
b) Ingen, ingen, 0,0 personer kommenterte at jeg ikke drakk, selv om jeg ikke kjente noen der.

Erfaringene fra helga oppsummerer lærdommen jeg kommer til å ta med meg videre etter disse månedene.

a) Det går an å dra ut uten å drikke.
b) Det er ingen som stresser med at du ikke drikker.

Nå gleder jeg meg til en god natts søvn og månedene fremover. Tusen takk for meg og for at jeg fikk være med på dette avholdseventyret.

Hvorfor jeg ikke kommer til å fortsette som totalavholds

Som tidligere skrevet, kan jeg ikke tenke meg at jeg vil fortsette som totalavholds når jeg er ferdig med denne bloggen. Jeg vil fortsette å mene masse om drikkekultur, fortsette å arbeide i det små for rudforebygging. Men, helt personlig, har jeg en leveregel: man bør så langt som det lar seg gjøre unngå å regulere seg selv negativt. Sakt med andre ord, man bør ikke forby seg selv ting. Negativ selvregulering tror jeg bare resulterer i at man «sprekker». Denne leveregelen gjelder alt fra kosthold til seksualitet til trening.

Men, man bør tillate seg selv å ha det bra. Så det man kjenner at kroppen ikke har godt av, det bør man unngå. Jeg vil ikke si til meg selv at jeg aldri mer kan spise kanelbolle, for da kommer det til å gå utover selvtillitten min dersom jeg «sprekker». Men jeg kan si til meg selv at jeg kan ikke spise kanelboller hver dag, fordi det mister jeg matlysten av. Jeg tenker det samme om alkohol. Noen mennesker kjenner på kroppen at de ikke har godt av noe som helst alkohol, og blir totalavholds (og det må man respektere). Andre kjenner på kroppen at den har godt av å være giftfri i perioder, eller ikke kommer til å prestere godt på forelesning dagen etter. Det bør ikke være et mål at alle er totalavholds, men det bør være mye større rom for å være periodeavholds eller dagsavholds. Og jeg håper at jeg fremover kommer til å bli litt flinkere til å høre på kroppen min, enn til å høre på det sosialet presset.

Forrige gang jeg var avholds

Selvutløser fra Angkor Wat i Kambodsja, 2010.

Noe jeg ikke har fortalt på bloggen før: dette er ikke første gangen jeg er avholds i tre måneder. Året etter videregående var jeg på ett års backpacking i Sørøst-Asia, India og Nepal. Alkohol var dyrt, og det var langt mellom flaskene med god rødvin. Jeg reiste alene, og har aldri skjønt poenget med å drikke i enerom, så jeg lot det heller være.

Etter ti månder på reisefot, flertallet av dem uten alkhol, skulle jeg fly hjem til Norge. Under mellomlandingen i Moskva brøt vulkanen på Island ut og jeg var askefast. Jeg satt fast på terminalen i to døgn, fordi jeg selvsagt ikke hadde ordnet russisk visum for en enkel mellomlanding. Det var helt forferdelig kjedelig. I et hjørne av terminalen samlet det seg en gjeng skandinaviske backpackere, som alle var i samme situasjon. Jeg satte meg sammen med dem. Noen hadde kjøpt sprit i tax freen, og utover de lange timene gikk spritflaska rundt i forsamlingen.

Det er få ting som kan sammenlignes med den rusen man får når man ikke har drukket på flere måneder. Det er en av de mest ubehagelige erfaringene jeg har hatt knyttet til rus. Jeg ble altfor, altfor full, og ble antastet av en indisk medpassasjer som holdt meg i hånda mens jeg sovnet på terminalgulvet (ikke et fint minne).

Det samme skal ikke skje igjen. Jeg vet at dersom jeg skal begynne å drikke igjen, må jeg være forsiktig. Så det blir ikke noen fyllekule med det første, men litt forsiktig prøving. Kanskje resulterer det i at jeg får samme forhold til alkohol som tidligere, eller kanskje finner jeg ut at disse månedene har endret mitt forhold til alkohol for alltid.

Debatt om fadderuka

Shit, håper ingen reagerer på drøy up-skirt! Kasper ser hyggelig ut, da…

I morgen skal jeg og Kasper holde debatt om alkoholens rolle i fadderuka. Det synes som om alle mener at det er for mye alkohol i fadderuka, men ingen er villige til å gjøre noe særlig med det. Grunnen til det er at alle som snakker om alkholfrihet enten er kjipe eller moralistiske. Nattens Helter er skikkelig lurt på den måten at vi overhode ikke behøver å moralisere for å snakke om avholdstilværelsen, men i morgen må jeg og Kasper krype til korset for debatten kommer til å moralisere over fadderuka.

Første uka mi på denne bloggen skrev jeg et innlegg om hvordan jeg opplevde fadderuka i fjor – som veldig ekskluderende på grunn av drikkekulturen. I dag har jeg ingen venner som jeg ble kjent med i fadderuka, rett og slett fordi det fort ble åpenbart for meg at jeg ikke hadde noe som helst til felles med disse guttene som likte rollespill og sang fotballsanger på nach. Og jeg har snakket med endel andre med lignende erfaringer fra fadderuka. Hvis det er mange av oss virker jo fadderuka mot sin hensikt – ekskluderende fremfor inkluderende.

I morgen skal vi finne ut om andre tenker det samme som meg. Håper å få høre erfaringene de har fra fadderuka på høyskolen, hva utvekslingsstudenter tenker om dette og om noen i panelet mener at fadderuka bør gjøres 100% alkoholfri. Debatten er i morgen klokka 18.00 på Muntlig, caféen på Studentsenteret.

Hva skjer neste uke?

Sommerminner med rødvin på Klaras hustak. Foto: Anders Helgerud

De siste ukene har folk i økende grad spurt meg om jeg skal begynne å drikke når jeg er ferdig som blogger på mandag. Jeg vet aldri helt hva jeg skal svare – på én side vet jeg at jeg ikke kommer til å fortsette som totalavholds, på den annen side vil jeg gjerne ha lært etter disse tre månedene. All den tida jeg har lagt ned i denne bloggen virker bortkasta hvis jeg skal fortsette før.

Jeg har noen venner som forventer at jeg skal begynne å drikke natt til mandag og gå på en skikkelig fyllekule. Det kommer ikke til å skje. Allerede for flere måneder siden bestemte jeg meg for hva jeg skulle gjøre når jeg var ferdig med dette: jeg vil gå hjem til min gode venninne Klara, spise middag og drikke ett eller to glass vin. Jeg vil drikke sakte og forsiktig, og nyte smaken av rødvin og kjenne nøye etter på hvordan alkoholen virker på kroppen min. Så vil jeg gå hjem til meg selv.

Etter det? Aner ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å drikke etter at jeg er ferdig med denne bloggen. Og jeg har bestemt meg for at det er noe jeg skal finne ut av etter at jeg har drukket igjen. Så når folk spør meg om jeg kommer til å begynne å drikke igjen på mandag, må jeg bare svare «Jeg vet ikke…».